Hvordan kan en god Gud tillate så mye lidelse?

”New Age” er et samlebegrep,- eller en ”oppsamlingsbølge” for alle de alternative strømningene de to, tre siste decenniene kan vise til. Slik bevegelsen framstår i dag er den et konglomerat av likt og ulikt, fra østerlandsk filosofi til biologisk jordbruk, fra et nytt pradigma til alternativ medisin,” hevder Jan Egil Hafsahl i sin brennaktuelle artikkel.

Denne artikkelen er en vandring i den politiserte kristendommens historie. Historien er ingen oppbyggelig lesning. Av mistro til den skapelse Gud hadde tenkt som et redskap for å gjøre hans frelsesbudskap kjent over jorden, menigheten, har velmenende og oppriktige troende gravd ned sitt pund i verdens politiske åker; et arbeid som aldri kan høste annet enn forgjengelse.

Oppstår det konflikt mellom øvrighetens- og Guds Ords påbud, er lydigheten mot Gud alltid det overordnede motiv. Peters ord i Apostlenes gjerninger 5,29, Clausula Petri, har i en konfliktsituasjon alltid allmenngyldighet: “En skal lyde Gud mer enn mennesker.”

Med Nietzsches “Der tolle Mench” og “Gud er død”-teologi som bakgrunn, tegner Jan Egil Hafsahl opp for oss den utvikling som har ledet fram til “vår tids neurose”: ensomheten – og den påfølgende fremmedgjøring og identitetskrise dagens kristenhet befinner seg i, og viser på Bibelens frigjørende svar: åndelig utrustning.