Historie

Sommeren ’98 bestemte vi i storfamilien for å dra på en ferietur til Romania for å besøke noen venner. Turen ble langt mer enn en ferie. Den ble et kall for oss til å begynne et arbeid blant de fattige menneskene som vi så overalt.

Vi oppdaget at den materielle nøden var enorm selv i et europeisk land, og vi satte oss ned for å tenke igjennom hva vi kunne gjøre. Vi hadde be­grensede midler, men en sterk tro på Guds under. Konsekvensen ble at vi begynte å søke etter et passende sted hvor vi kunne slå oss ned. Vi fant det i byen Arad, som ligger bare noen mil fra den ungarske grensen.

Med hjelpesendinger til Romania

Arad er en by på ca 163 000 innbyggere. Ved første øyekast kan den virke velstående nok, men det tok ikke mange dager før den første tiggeren kom til døren vår. Det var ikke vanskelig å spore opp de fattige. Bak store bygninger og blokker i sentrum, fant vi rom-familier som bodde i ghetto-lignende drabantbyer der nøden var prekær. Uten utdannelse og jobb, med lite mat og klær hadde disse menneskene ingenting å leve av.

Våre første opplevelser i slummen var rystende, og slik kom hjelpesendingene i gang. Forberedelsene begynte i Norge der vi gav intervjuer og skrev avisartikler om nøden vi hadde møtt i Øst-Europa.

Responsen lot ikke vente på seg og hjelpen strømmet inn. Folk kom med klær, møbler, husgeråd og andre nødvendigheter, og vi begynte å organisere hjelpetransporter til Romania. Først i veldig beskjeden skala med egen varebil med tilhenger, men nå benytter vi oss av et transportfirma som henter hjelpesendingene. En transport koster mellom tretti og trettifem tusen kroner. I de siste årene har vi sendt rundt tolv tonn klær og annet, cirka tre, fire ganger i året. De tingene vi får inn som ikke er egnet for å sendes til Romania, selger vi på loppemarked til inntekt for arbeidet.

Å få hjelpen ut til de trengende er en lang prosess. Alt som kommer inn i Norge må sorteres, og i de siste årene har det skjedd på vårt lager på Dal i Eidsvoll kommune. Møbler blir vurdert for transport, husgeråd varsomt pakket inn. Dame- og herreklær blir sortert i gensere, bukser, kjoler og så videre, mens barneklærne blir sortert i størrelser. Alt blir veid og ført inn på lister som sendes til rumenske myndigheter for godkjenning. Så skal det lastes, transporteres og legges i hyller på vårt lager utenfor Arad i Romania.

Menighetens egne folk tar hånd om distrubisjonen i Romania. Først reiser vi til ulike landsbyer og oppsøker de fattige. Hver familie må intervjues, og antall familiemedlemmer, navn, behov og størrelser blir ført opp på en liste. Så skal det pakkes klær og nødvendigheter til hver enkelt familie. Når familien mottar pakkene må de skrive under på at de ikke betaler noe for det de får. Ved en gjennomgang av denne dokumentasjonen for noen år tilbake, kunne vi konstantere at rundt tredve tusen mennesker hadde fått del av hjelpesendingene fra Norge.

Prosjektet Sântoma

Noe av det første som møtte oss i Romania var situasjonen i den lille landsbyen Sântoma utenfor Arad. Hele området sto for salg og var i ferd med å bli oppkjøpt av store firmaer som ville rive bygningnene og bruke jorden. Cirka to hundre og femti mennesker sto i fare for å bli hjemløse, og siden de alle var veldig fattige og resurssvake var framtidssituasjonen håpløs. Ved hjelp av innsamlinger i Norge og store personlige lån ble vi i stand til kjøpe den lille landsbyen som bestod av noen to etasjers bolighus og en del jord.

Sântoma var en ruin. Bo-­ og sanitærforholdene var elendige. Drikkevannet var ubrukelig og innbyggerne syke. Fattige foreldre hadde ikke råd til å sende barna sine på skole i byen, og resultatet var en stor barneflokk i fare for å ende opp som analfabeter. Mange var arbeidsløse. Mange var sterkt alkoholiserte. Men gjennom de årene vi har arbeidet der har Sântoma langsomt forandret seg.

Vi begynte med å legge nye tak på husene og bygge sanitæranlegg, samt grave etter rent vann. Det ble laget en brønn og installert pumper rundt omkring i landsbyen, slik at det skulle være lettere å hente vann.

Sântoma ligger avsides; det er vanskelig og dyrt med kollektivtrafikk og nærmeste matbutikk lå femten kilometer unna. Et av prosjektene ble derfor å bygge og drive en matbutikk med billig mat, der det også er mulig å handle på bok.

Vi opprettet et firma og ansatte landbyens egne folk som butikkansvarlige og ekspeditriser, samt vaktmester i landsbyen. Etter hvert kunne vi også begynne å bygge nye hus for utleie, og mange av leilighetene har blitt restaurerte og fått innlagt vann og bad.

Sântoma er i dag en idyllisk og velfungerende landby, og innbyggerne er levende bevis på at det nytter å hjelpe. Per i dag (februar 2018) venter vi på at det byråkratiske maskineriet skal bli ferdig, slik at vi kan selge alle leilighetene i Sântoma til innbyggerne, som nå har kommet seg så pass at de kan eie sine egne leiligheter. Pengene fra salget skal legges i nye humanitære prosjekter.

Nye arbeidsområder

I årenes løp har vi besøkt et utall små landsbyer i vår del av Romania, fra Timișoara i sør til Oradea i nord. Med klesutdelingen som utgangspunkt har vi kommet i kontakt med mange fattige, trengende mennesker. I landsbyene Adea og Țipari, cirka seks mil nord for Arad, åpnet det seg en mulighet for hjelpe menneskene på andre måter enn bare med klær. Vi oppdaget en fattigdom som vi aldri hadde sett maken til. Slum, analfabetisme, sykdom og sult var problemer vi støtte på hver dag. Gjennom at menigheten har fått et fotfeste i disse landsbyene kan vi hjelpe til med å bygge og restaurere hus, gi økonomisk støtte og drive alfabetiseringskurs for voksne.

Et annet problem er den store arbeidsledigheten. De som ikke kan lese og skrive blir sjelden ansatt noe sted, og sosialstønadene er minimale og vanskelig tilgjengelige. Vi har ansatt noen i byggefirmaet vårt, og vårt neste prosjekt er å finne muligheter for trygge arbeidsplasser for de fattige. Vi har kjøpt inn to drivhus hvor vi har begynt med å dyrke blant annet tomater, jordbær.

Tre voksende menigheter

Vi er en misjonerende menighet. Det betyr at vi har en visjon om å bringe det glade budskapet om frelse i Jesus ut til alle mennesker. Vi begynte med den sosiale delen i Romania. Det var et bevisst valg, siden vi raskt oppdaget at det er vanskelig å preke for tomme mager. Evangelium mister sin troverdighet når man snur seg bort fra fattigdom og nød.

Vi ønsket å gjøre oss venner med de fattige og vinne deres fortrolighet, og etterpå presentere et troverdig evangelium. I Bibelen finner vi en veldig omsorg for nettopp de fattige, og vi har en bønn til Gud om å kunne få leve som vi lærer. Når de fattige nå får noen av sine materielle behov mettet, oppdager de også sin åndelige nød. Derfor tar de villig imot de Nye Testamentene vi tilbyr dem. De har mange, mange spørsmål. Bibelen har et svar – Jesus.

I dag har vi menigheter i Sântoma, Adea og Țipari og samles mange ganger i uken til barnemøter, bibelundervisning og bønn. Det er tre meget spesielle menigheter som elsker Jesus med en inderlighet og tro som er fantastisk å se. Evangeliet oppretter menneskets verdi, og skaper en tilbedelse til himmelens Gud.

Mer informasjon

I så å si hver nummer av vårt blad, Pilgrimen, kan du lese misjonsrapporter fra Romania. Du kan lese bladet online, eller bestille ditt gratis abonnement.