Ondskapens gåte (Jan E. Hafsahl)

Økologiske ødeleggelser. Globale sultkatastrofer. Endeløse kriger, gissel­taking, terror. Overgrep. Mishandel. Misbruk. Eksploatering.

Listen synes uendelig… – og store deler av verdens befolkning er i ferd med å synke ned i total håpløshet!

”Det finnes ingen Gud. Ondskapen beviser at Gud ikke eksisterer,” sier ateisten. Det onde eksisterer, derfor gjør ikke skaperen det.
Om han skulle finnes: ”Hvordan kan en god Gud tillate så mye lidelse?” sier agnostikeren.

La oss snu på spørsmålet et øye-blikk: Hvis det onde eksisterer – og det vet vi – er det da ikke logisk å anta at også det gode eksisterer? Hvordan vet vi ellers forskjellen?
Hvis det gode eksisterer – må vi ikke da også anta at det finnes en morallov som måler godt og ondt? Om det er sant, må det ikke da også finnes et grunnleggende opphav, en objektiv basis, dvs. noe som er sant til alle tider, uavhengig av hva jeg tror eller mener?
Du som fornekter Guds eksistens, men aksepterer det ondes nærvær: Hvordan kan en verden, satt i gang av upersonlige krefter og utviklet i en ikke-moralsk prosess, ha utviklet moralske verdier hos deg og meg? – Noe er godt, noe er ondt.
Et eksempel: Kan vi lemleste et lite barn for underholdnings skyld? Alle sunt bevarte mennesker roper et entydig nei! – det er moralsk forkastelig. Det finnes altså objektive moralske verdier. De eksisterer, fordi Gud eksisterer.

Ondskapen, lidelsen og urettferdigheten er ikke fremmede størrelser i Bibelens undervisning.
Opprinnelsen – og den bakenforliggende årsakssammenhengen, sier Bibelen – ligger i det faktum at vi mennesker har vist den gode Gud ryggen.
Ondskapens årsak er ikke en fraværende Gud, men en nærværende synd.
Ondskap er mer enn en ytre realitet som skaper universell lidelse, det er en indre realitet vi gjerne forsøker å løpe fra.

-Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. (2. Tim. 3, 1-4)

Bibelens Gud er livets opphav og all godhets kilde. Gud er ikke bare god – men også hellig.
Det ondes problem har i virkligheten én kilde. Det er motstand mot Guds hellighet, som omfatter hele skapelsen – og som det bare finnes èn motgift mot: den underfulle Guds gjerning i menneskesjelen når han utfører sitt gjenopprettelsesverk. Denne forvandling bearbeider hjertet så det blir mykt nok til å bli en del av løsningen og ikke en del av problemet. Denne forvandlingen begynner ved korset.

-…Men vår Gud og frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart. Og han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig… (Tit. 3, 4-5)

Gud er ikke uvitende eller uinteressert i ondskapens faktum, og med den lidelsen, – og som historiens Herre vil han en dag sette tidsalderens endelige punktum.

-Men de himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt. Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.

-Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.
-Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. (2. Pet. 3, 7-10)

Sluttoppgjørelsen nærmer seg – men idag finnes fremdeles mulighet for frelse og en ondskapens oppgjørelse i vårt eget liv:

-Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. (1. Tess. 5. 9)

Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.